Jeg liker slemme figurer på film. Grusomme meg introduserer oss for skurken Gru, dubbet til norsk av Alex Rosén.
Men siden dette er et animert eventyr som også henvender seg til barn, er skurken selvfølgelig egentlig en bløthjertet tøffel på bunn.
Det er en kompetent gjennomført film, med noen morsomme actionsekvenser, og tilløp til god humor. Men den låner tungt fra andre filmer, og ender opp med å være en god kopi av bedre filmer.
Vil stjele månen
Grus posisjon som verdens beste tyv utfordres. Nå innleder han et nytt prosjekt for å gjenvinne skurketronen. Han vil bygge en rakett, krympe månen og stjele den!
LES: Filmpolitiets anmeldelse av Moon!
Men han møter motstand fra jyplingskurken Vector, som stjeler krympestrålemaskina han selv har stjålet.
Gru adopterer tre unger fra et barnehjem som et ledd i planen om få den tilbake, noe som får uventede konsekvenser for tilværelsen hans.
Lite originale figurer
Gru er åpenbart en krysning av Dr. Evil fra Austin Powers-filmene og Bela Lugosi som Dracula.
De søte ungene er av standardtypen fra amerikanske animasjonsfilmer, inkludert ei jente som er prikk lik Boo fra Monsterbedriften. Og Vector er muligens basert på Red Mist fra Kick-Ass.
LES: Filmpolitiets anmeldelse av Kick-Ass!
Det funker jo, men gir meg samtidig en følelse av å være en lite original sammensetning av figurer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Gru og barna på tivoli i Grusomme meg. (Foto: UIP)
Resirkulert humor
Grusomme meg har et fint driv i fortellingen, og flere tilfeller av treffsikker humor. Samtidig følte jeg nok at noe av den er resirkulert humor. Det blir noe forutsigbart over måten filmen forsøker å få oss til å le på.
Jeg syntes at også Toy Story 3 hadde noe av det samme problemet. Begge holder seg til kjente konvensjoner om hva slags type humor som passer i animerte filmer.
LES: Filmpolitiets anmeldelse av Toy Story 3!
I overkant trygt
Likevel hadde jeg 95 fine minutter med Gru og hans skurkeri. Det er mye bra animert action å oppleve her, sammen med morsomme figurer.
Løpet kjøres kanskje i overkant trygt, og jeg skulle ønske en slemmere, villere og galere Gru. Men jeg skjønner at det kunne kødda til den ønskede aldersgrensa.
It’s, you know, for kids!
